Syn på forholdet mellom kjønnene.

Synet på kjønn og kjønnsroller har våre mye diskutert opp i gjennom historien. Selvsagt er dette også noe filosofene har interessert seg voldsom i og hatt forskjellige meninger om. I religioner som Kristendommen, Hindusimen og Islam er det ulike syn på hva rolle mannen og kvinnen har. Både hos filosofene og i disse religionene kan man finne likheter, men også store forskjeller i forhold til synet på de to forskjellige kjønnene.

En av filosofene fra antikken som interesserte seg for og hadde meninger om synet på kjønn, var Aristoteles. Aristoteles ble født 384 år f.kr i Makedonia og døde 322 f.kr han ble altså 62 år gammel. Han var elev av Platon og lærer til Aleksander den store. Det Aristoteles mente om kvinnene var at de var som en ufullstendig mann. Bakgrunnen for denne påstanden var at han mente at barna bare arvet av faren sin, og at mora bare var jorda som barnet vokset i, mens faren var selve såmannen. På grunn av denne tanken menter han at kvinene burde ha en underordna posisjon i samfunnet. Samfunnet på hans tid var storsett ening med han i dette.

Immanuel Kant ble født 1724 og døde 1804. Han var en tysk filosof som er blir betraktet som en av de mest betydningsfulle filosofen i moderne tid. Han er blitt mest kjent for sin morallære og etikk som går under navnet "det kategoriske imperativ. Han hadde også meninger om synet på kjønn. Særlig var han fasinert av den kvinnelige Skjønnheten. ”Kvinner handlet ikke ut i fra hva som er rett og galt, men hva som er stygt og vakkert”, hevdet han. De handler med andre ord ut i fra følelser, og ikke prinsipp. På bakgrunn av dette skulle ikke kvinner bli utdanna slik som menn, men heller utvikle følelsene sine og evnen til å dømme ut i fra dem.

Platon ble født 427 f.kr. og døde 347 f.kr. og ble til sammen 80 år gammel. Han var elev av Sokrates og er en av de filosofene som tenkte mye likt om kjønnene. Han mente at hvis det skulle være harmoni i samfunnet måtte det først være harmoni i samfunnsgruppene som var arbeiderne, krigerne og filosofene. Det var først når man var enige innenfor disse gruppene at det kunne bli enighet og harmoni i selve samfunnet. Når det gjelder synet på kvinnenes rolle i samfunnet var Platons tanker moderne. Han mente at også kvinnene hadde og kunne ha en viktige innflytelse og sentrale roller i samfunnet.

Et intervju med religionshistoriker Hanne Nabintu Herland i Dagbladet:
jeg må si at jeg er veldig uenig i Hanne Nabintu Herland om at kvinner må være mer snille med menn og gi menn det de vil ha. Som jeg forsto det var det snakk om og tilferdstille mannen med sex,mat, nikke være grei, en personlig slave som skal gjøre alt for å hygge mannen sin. Jeg mener at mannsdominerte yrker burde jevnes ut med at kvinner også får anledningen til å kunne satse, men også omvendt. Kvinneyrker burde være tilgjengelige for menn også, og det burde i alle fall ikke være et tabu og for eksempel det å være mannlig sykepleier. Jeg syns det er veldig viktig at det blir en jevn balanse i alle yrker, men jeg er totalt uenig i at vi kvinner bare skal være til glede og nytte for menn. Jeg ser ikke det som likestilling.

Likestilling i dagens Norge.
I dagens samfunn er nesten like mange kvinne yrkesaktive som menn. Fra 1970 tallet og frem til i dag har andelen kvinner som arbeider økt voldsomt. Dette har bidratt til at kvinner har blitt mer økonomisk uavhengig. Til tross for at andelen kvinner og menn som arbeider er like stor, viser det seg at menn og kvinner er ulikt knyttet til arbeidsmarkedet. Det gjelder blant annet. i forhold til hvilke yrker man velger. Menn arbeider oftere i privat sektor, jobber mer overtid og har oftere lederposisjoner. Kvinner arbeider oftere i offentlig sektor, gjerne omsorgssektoren, og har oftere lavtlønnsyrker. Kvinner er fremdeles sterkt underrepresentert i lederposisjoner og styreverv, spesielt i privat sektor. Til tross for dette, mener jeg at vi i dag har oppnådd stor grad av likestilling i Norge. Kvinner og menn er fri til å velge utdanning og yrkeskarriere. Det betyr at man på ingen måte ikke skal fokusere på likestilling fremover. Det er nødvendig å ha fokus på og kjempe videre for lik rett til arbeid og lik lønn for samme arbeid. Videre er det nødvendig å høyne lønnsnivået på kvinnedominerte arbeidsplassene. Det gjøres blant annet ved å prøve å rekruttere flere menn til kvinnedominerte yrker.

Erlend Loe

Erlend Loe

a) Pek på naivistiske trekk i utdraget
b) Er det noe humoristiske trekk i dette utdraget?


A) Naiviske trekk i utdraget er nå hat feks skylder på sine foreldre for at han ikke har noen suksess i livet. ” Bearbeidet mine foreldre at de aldri har presset meg til å bedrive sport å et høyt nivå. Sa idiotiske ting. At jeg kunne være proff i dag. Hatt en formkurve. Og penger. Han er også en dårlig taper som vil prøve å sabotere broren sin i en runde av cricket, og tåler ikke at broren klarer å sabotere han først. ” Jeg ga meg ikke. Jeg ville komme til bake. Jeg planla å slå hans kule under bilen. Han synker til og med så lavt at han slutter med alt han driver med og gir opp fordi han mener at han ikke duger til noe. Han er en stor pessimist og svært barnslig.

B) Det er morsomme trekk gjennom hele utdraget. Teksten er satt opp på en veldig ironisk måte. Du ser blant annet dette undr cricket spille som foregår i hagen til foreldrene. Hvordan han beskriver forholde til venne sine er også morsomt. Det er ikke normalt og nevne dette ” Jeg har to venner. En god og en dårlig.” Det er ikke mange som vil si at de har dårlige venner. De fleste ville sagt at de bare har gode venner og hvis de møte på noen dårlige venner så velger de å ta avstand fra dem, men detter er ikke det som skjer her. Det er også morsomt på måten han beskriver hvordan han mener at tv2 er bare noe tull. ”Der ble jeg sittende og svette. Jeg hadde gjor en virkelig handling. Dette var ikke tull. Det var ikke tv2.

DISPOSISJON TIL ANALYSE AV ORD OVER GRIND:

Presentasjon: Forfatter: Halldis Moren Vesaas
Tittel: Ord over grind
År:1965
Forfatterbiografi:
Halldis Moren Vesaas var en norsk lyriker, oversetter og kulturarbeider. Det sentrale tema er opplevelser og følelser hos kvinner gjennom de ulike livsfasene: ungdom, forelskelse, parforhold i lykke og i motgang, morsrolle og til sist den modne kvinnens perspektiv på livet og gleden ved ny kjærlighet. Hun var gift med kollegaen sin Tarjei Vesaas.

Samfunnsforhold:
Kritiske, krig, sult

Motiv:
To personer, tilsynelatende en mann og dame møtes ved en grind mellom husene hver dag.

Tema:
Et forelsket par møtes litt i skjul for å dele rolige stunder sammen.
Forstelse ovenfor andre mennesker og ha respekt for dens grenser. Viktig å ha tillit til personer og menneskeheten.
Åpenhet på utsiden, men ingen trenger inn i den innerste delen av hjertet.
Vennskap

Diktform:
Tradisjonelt dikt, både innenfor innhold og form. Diktet er tradisjonelt fordi at formen har en enkel struktur og fordi at innholdet tar opp sentrale lyriske temaer å ikke samfunnsproblemer og lignende.

Komposisjon:
Sammensatte strofer. 4 versellinjer og 4 strofer

Rim og Rytme:
Her er det enderim, fordi annen hver linje rimer. En harmonisk avslutning. En slags pustepause etter andre strofe.

Stemning:
Diktet sier at vi er ensomme innerst inne, og at denne ensomheten alltid vil være der. Allikevel blir diktet fylt med glede så lenge vi vet at noen bryr seg om deg, slik man får en trygghet i seg selv.

Metaforer:
Ingen?

Kontraster:
knatrande grus smile glad - Noe grått kjedelig mot noe glad og varm.
Tidt og sjeldan

Bildebruk (symbol):
Tittelen, som kan tolkes som vennskap (ord) mellom to mennesker som har respekt for hverandres grenser (grind), og "hus" som kan tolkes som sitt eget kjære.

Synsvinkel:
Dette diktet er skrevet i 1. person (Personal synsvinkel). Dette er et bra virkemiddel for å få frem indre tanker og følelser.

Tradisjon og Modernitet

Spørsmål 1-4 ,6 ,8, 9, 12-12 og 17 (Side 150 – 208 kap 4)

1.
Kjennetegn for det moderne prosjektet er troen på framskrittet, troen på opplysning og troen på det frie mennesket. Det moderne prosjektet blir ofte kalt modernitet. Troen på at mennesker kan forbedre verden, logikk, argumentasjoner og bevisførsel, kunnskap, vitenskap og at hvert menneske er fritt uten autoriteter er sentrale momenter i moderniteten.

Tradisjonalismen vil holde de gamle uttrykksformene og utvikler dem videre. Den bryter ikke bevisst med de gamle uttrykksformene som det moderne prosjektet.

2. Det som kjennertegne nyrealismen fra de første 10årende av 1900-tallet er, en ny generasjon med forfattere som skrev om samfunnet og mennesker i en tradisjonell og realistisk form. De skrev om store fortelling og mange brukte sjangeren roman. Fortellingen hadde ofte handling fra fortiden. Det ble skrevet om mange forskjellige miljøer og forskjellige menneskegrupper.

3. En dannelsesroman følger en persons utvikling, hvordan en person blir dannet av omgivelser, opplevelser, reiser, møter med andre mennesker osv.

4. Sigrid undset skrev i hovedsak imot det moderne prosjekt, ved at hun var for kirkens autotet og mannsdomert samfunn. Men hun er for at folk skal følge sine egne drømmer, som er overens med det moderne prosjekt.

6. Debatten handler om Knut Hamsun og hans forhold til Nazismen.

8. Stridsspørsmålene i kulturdebatten, var syn på psykoannalysen, syn på moral og oppdragelese og syn på kristendom og kirke.
Nordal Grieg var en av de radikale.

9. Dikt i tradisjonel form som handler om almennmenneskelige temaer som livet, døden, kjærligheten, naturen, lengselen, sorgen og gleden.
12. "Helvettes" debatten var en debatt i 1950-årene som handlet om ikke mindre en helvette. Det handlet om at de ikke ble enige om hva helvette var, hvordan du kom til helvette og hvem som kom der. Mykledebatten handlet om pornografisk bruk innen litteraturen.

13. Jens Bjørneboe engasjerte seg i saker hvor han mente at uskyldige var dømt, men han skrev og om hvordan samfunnet driver mennesker inn i ondskap og undertrykkelse.

14. Hippie kulturen er kjent for blandt annet sitatet "Make love, not war". De var en gruppe mennesker som imot krig, de angrep politikken og livstilen til den etablerte voksenverden. Musikken hadde også en stor rolle.

15. En rekke ungdomsgrupper som punk og hippie samt studenter rundt i verden skapte politisk engasjemang, de var imot et autoritært samfunn.

17. Skittenrealismen var en periode hvor forfattere skriver om negative ting med livet, de bruker tristhet, vold, ensomhet og psykologisk svake. Forfattere som skrev skittenrealismen var: Jonny Halberg, Kyrre Andreassen, Levi Henriksen og Pål Sletaune.
Skrivemåten var konkret og knapp samt at språket lå veldig nært talespråk

Uenighet og splittelse mellom de to kirkene

Uenighet og splittelse mellom de to kirkene: Det oppstod tidlig uenighet og splittelse mellom de ulike kirkene. Mellom den katolske og den ortodokse kirke oppstod det blant annet uenighet om synet på kirkens trosgrunnlag. Den viktigste uenigheten gjelder synet på Den Hellige Ånd. Katolikkene lærer at Den Hellige Ånd utgår både faderen og sønnen, mens de ortodokse lærer at Den Hellige Ånd utgår fra faderen alene. Det var også uenighet mellom paven i Roma og patriarken av Konstantinopel om hvem som skulle være den fremste i kirken. Paven av den katolske kirke og patriarken i Konstantinopel var leder av den ortodokse kirke. De brøt forbindelsen mellom seg flere ganger. Det alvorligste bruddet kom i 1054, og til tross for flere forsøk på forening mellom de to kirkene, har enda ikke lykkes.



De to kirkene er organisert på forskjellig måte, i den ortodokse kirke i dag er det flere patriarker, mens den katolske kirke har en religiøs leder; paven. I dag er de to kirken ei all hovedsak enige når det gjelder det grunnleggende i kirkens lære. Den vigtiske uenigheten dreier seg om synet på hvilken myndighet biskopen av Roma, paven skal ha.



Hva katolikkene og de ortodokse tror på: Katolikkene og de ortodokse tror på Jesus Kristus som Guds sønn, som frelser og Herre. De tror at Gud er den som har skapt universet og alt som er i det. Bibelen forteller at Adam og Eva spiste av treet til kunnskap om godt og ondt som gud hadde forbudt dem å spise fra. Dette kalles syndefallet. Den katolske og den ortodokse kirke lærer at etter dette har mennesket vert tilbøyelig til å synde, det vil si å gjøre mot guds vilje. Kirkene lærer at Gud er kjærlighet, og at han tilgir hvis de angrer. De lærer også at Jesus er gud som ble menneske. Jesus ble korsfestet. Han døde og ble begravet. De kristne tror at han stod opp fra de døde, og dermed overvant han døden. Kirkene lærer at Jesus overvant døden for menneskenes skyld, på den måten fjernet han syndenes makt over menneskene, slik at alle som tror på Jesus kan bli frelst. Dette kaller de kristne kristifrelseverk. frelsen er en vei fra det onde til det gode. Frelsen er å gjøre Guds vilje, å seire over det onde slik at menneskene kan oppnå evig liv sammen med gud. Læren om den treenige gud er sentral for katolikkene og de ortodokse. Treenigheten forklares med at gud av natur er en`, men er samtidig tre guddommelige personer, Faderen; Sønnen og Den Hellige Ånd.

Knut Hamsun sin film Sult

Filmen "Sult" som er fra Knut Hamsun handler om en svensk mann som lever i Kristiania (oslo). Han sliter med med å leve et normalt liv. Denne svenske mannen var i utgangspunktet en fattigmann som slet med sitt selvbilde. Han var arbeidsledig, men prøvde å få seg jobb som forfatter, han prøvde å selle artikkelen sin i en butikk som het Catrina som var en dageligvarebutikk. Han gjore det som var mulig for ham å gjøre når det gjaldt å prøve å skaffe seg penger, han gikk til og med til en pantebutikk for å selle klærne sine som var de eneste eindelene denne mannen eide. Han prøvde for alt i verden å vise at han ikke var fattig slik at han skulle bli akseptert av folkemengden. Han likte ikke å bli sett ned på. Selv om han sultet, var fattig og hadde ikke et fast sted å bo, så var han alltid så gavmild. Han var ikke gavmild for å være snill, men for å vise seg frem som en stolt og verdig person.

Det som gir pekepinn på hvordan moderniteter spilte inn i filmen; fokuset er lagt på individets psykologiske utvikling på grunn av sult. Altså, modernisme dreier seg om storbyer, teknologi og vitenskap, men man mister troen på det. Alle er likegyldige, for at teknologi har tatt over, arbeidsledighet eksiterer, ingen bryr seg noe særlig om de fattige.

Amalie Skram

Amalie skram ble født 22. august 1846 i i Bergen, og døde 15. mars 1905 i København. Hun var en norsk-dansk forfatter. Hun var den eneste jenten i en søskenflokk på fem, og hun vakte stor oppsikt med sin skjønnhet. De levde under trange økonomiske kår og hun mistet faren sin i det året hun skulle konfirmere seg, fordi faren gikk konkurs og flyttet til Amerika for å bli bonde. I Amalies bøker fikk kvinnene seksualitet imidlertid stor plass. I romanene hennes viser hun at kvinner har seksuelle drømmer og fantasier, selvom de ikke får leve ut sin seksualitet innen ekteskapet. Uredd, skandaleløs og utleverende er noen ord som er gode ord til å beskrive Amalie. Dristig og intime beskrivelser av kjærlighet og ekteskap, skapt av en kvinne, var ikke positivt på denne tiden. "Dette er ikke skjønnlitteratur, men kjønnlitteratur", dette var ordene som morgenbladet beskrev romnene til Amalie Skram. På grunn av at hun skrev om kvinnenes seksualitet vendte mange ryggen til henne, også Bjørnson, og dette skuffet henne voldsomt. Det var bare Arne Garborg som støttet og forstod henne av de norske forfatterne.

Boka Sjur Gabriel er den første av fire bøker i romanverket om Hellemyrsfolket. Perioden boka er skrevet i er naturalismen, og derfor er Sjur Gabriel preget av naturalismens pessimisme og mangel på illusjon. Naturalismens viktigste oppgave er å sette problemer under debatt. En naturalistisk roman kan ikke «ende godt». Derfor blir denne litteraturen fra ca. 1800-tallet oppfattet som pessimistisk og desillusjonerende.

Teksten Sjur Gabriel er skrevet i perioden naturalismen som er en retning innen realismen . Realismen kom som om en reaksjon på den foregående epoken romantikken, og finner sted fra ca. 1880 til 1890. Denne romanen har mange av naturalismens ( naturalistisk) kjennetegn. Det er blant annet et pessimistisk syn på samfunnet, det vil si at hun legger størst vekt på de negative sidene med samfunnet og lite av de positive. Hovedforskjellen på realistene og naturalistene er deres skjebnesyn. Der realistene mente at mennesket selv var ansvarlig for sine handlinger og slik kunne de forandre sin skjebne. Men naturalistene følgte Charles Darwins tanker om at mennesket er preget av sin arv og sitt miljø og derfor ikke har mulighet til og gjøre noe for å fordandre dette. Amalie Skram skrev denne romanen med dialekt i alle replikkene, men ellers er denne teksten skrevet på dansk.

Amalie Skram, har i denne romanen valgt en allvitende synsvinkel. Dette var også et trekk som er å finne hos flere av de naturalistiske forfatterne. De ville ”gjemme” seg bak stoffet og la teksten tale for seg selv. Naturalistisk dikting skulle undersøke og beskrive, men det var opp til leseren å trekke konklusjoner